3. april 2008

Kreativt Kammers

Jeg har jo fått en del spørsmål om hvorhen det har blitt av meg, siden jeg blogger så lite i det siste.

(FØR har jeg fått spørsmål om jeg egentlig har noe liv i det hele tatt, siden jeg blogger så MYE!)

Jo nå skal du høre. For det første, jeg blogger fortsatt, jeg kommer ikke til å forsvinne ;) Men frekvensen KAN rett og slett ikke være like høy alltid, for det hender man blir inspirert til andre ting.... Om du trur det eller ei!

Jeg har akkurat hatt en nedtur. Skikkelig sånn tryna så man får skrubbsår på nesa og knærne, sånn skrubbsår der grusen sitter fast inni!

Det fine (som man ikke husker eller tror på når man er der nede) er at pendelen svinger, og når det er slik dystert å meningsløst og mørkt, da er det som oftest liiiiike før man får en oppsving og kreativ flodbølge . (Ta større fart og sving inn i himmelen , som Janove sier)

Altså, bekymre eder ikke, det er meget bra, bare at denne gangen flooder jeg ikke nettet med min kreativitet, (ER internett fullt?? som Eira sier) men skriver på et manus. Det gjelder bare å utnytte bølgen - dette blir bra!! Jeg har nemlig hatt masing fra Låli, eller fetter Endre som han også heter, om at jeg før GJØRE NOE med alle de kreative tekstene... "Tenk hvis du hadde fått noe struktur på alt dette du har på bloggene" sier han. I manuset vil det altså dryppe en og annen reprise :)

Men DA er det fram med skrivebok og penn i et par timer før jobb. Vi snakkes ! ;)

(Heading lånt av SYNLINE: http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/husmor)

9. mars 2008

Veeeldig morsomt


Overhodet ikke morsomt... Ikke noe særlig til syn når man er litt stressa og skal på jobb. Jeg skal la bildet (nesten) tale for seg selv denne gang, Bare ein liten ting (Kaizers-referanse for den observante): HVA GJØR JEG FORTSATT I DETTE LANDET???????

4. mars 2008

Bortreist!!


Ja, jeg har vært bortreist!
Og ikke som man kan tro av bloggefrekvensen her, i to uker, men ihvertfall i helga som gikk.
Jeg har ikke vært hvilket som helst sted men i Norges vakreste by (ifølge en fellow blogger) - Og ikke sammen med hvem som helst, men sammen med to nydelige blogmates fra VG-bloggen!
Ikke i hvilket som helst ærend heller.
1. Konsert med Kaizers. Takket være AL oppdaget jeg dette sinnssyke bandet tilbake i det herrens år 2003. Jeg har gått rundt og trodd det var 2004, men jeg er tydeligvis eldre enn jeg trodde... Og har tidligere sett dem i molde og Trondheim. Kaizerne leverte et forrykende show som gjorde det absolutt verd det å stå og klynge seg fast til bommen forrerst.... og avslutningen var en frydefull champanjedusj --- ja såppass kunne de jo egentlig bare spandere på oss som møtte opp på turne-åpningen.
2. Alternativmessen ...! Som var veldig underholdende, veldig spennende og veldig alternativ... Men hvor åndelig den var vet jeg ikke, det blir veldig kommersielt synes jeg --- og dette har jeg allerede klaget over på vgb så skal holde meg nå.
Nå - etter to dagers sykefravær er det på tide å komme seg tilbake på jobb, hvis det da er mulig i all denne snøen...! Tilbake som diskenspringer. Tusen takk til Eira og ghostie for en fin helg :)

16. februar 2008

Gratulerer med dagen kjæresten min...!


Gratulerer med dagen, kjæresten min, du flotte , snille og omsorgsfulle fyr...

Takk for foreløpig tre nydelige år sammen --- håper dette året blir enda vakrere og lykkeligere.

"You Shine!!"

15. februar 2008

Grautgrams



Åjjj sann her hadde jaggu tiden gått siden forrige innlegg! Kanskje det er rett og slett fordi vi har snødd ned her på Gjøra. Snøen ligger oppover vinduet hjemme hos Låli. Best å krype i hi og bare late som det er jul litt til.

"Grautgrams". En person som er særdeles glad i grøt. Kan også brukes om de aller fleste personer fra Øvre Sunndal, da i særdeleshet dem i slekta mi.

Låli er The Grautmaster no. 1 og her har han kokt adskillige tusen kalorier - for å ta med seg til Smøla helga som var. Har du hørt på maken.

Joda jeg fikk også smake. Det var lekkert.

Jeg er i avisa driva i dag. Sjekk ut www.driva.no - løp og kjøp! Vi har nemlig hatt journalist til stede på yogapusting. Hva er det for noe?

Yogapusting er en guidet meditasjon som åpner opp slik at du skal kunne huske alle barndomsminner, og også alle dine tidligere liv. Denne gangen var det dette med barndomsminnene som var mest interessant for meg personlig. Det er fascinerende hviordan man kan huske følelsene i barnesinnet så klart, og så se hvordan det har preget en og hvordan en har utviklet de mekanismer en har.

Opps. Der ble jeg dyp gitt.

Jeg skulle egentlig ha fri i dag men må visst en tur på Dronninga allikevel, servere noen middager. Så da får dere alle ha det så bra så lenge, men til slutt:

GRATULERER TIL EVA OG SIMON

MED FORLOVELSEN I GÅR

VALENTINES DAY 2008!

8. februar 2008

Klimaforandring


Kl. 18. 42:
Går over blankisen med ganglag som en ku med leddgikt (stikkord uelegant) , Klarer så vidt å holde meg i loddrett posisjon hele vegen fra bilen til døra. Smeltevannet rakk fint å trekke igjennom skoa på denne distansen.
Kl. 19.55:
Passerer noen tropiske planter på vei inn, klatrer barføtt og forsiktig ned stigen og glir ut i temperert deilig vann. Halleluja. Inne i svømmehallen er det evig sommer.
Min venninne Kattalina klarte å lure meg med til slutt, etter et halvår med overtalelser. Det nytter tydeligvis, så gi ikke opp masinga folkens!!
Vi har fått svømmehall-dilla. Kattalina har vært FIRE ganger denne uka! Og frekk og kommuneansatt som hun er, får hun halv pris, hva skal en GJØRE med sånne? Men det er gøy å svømme sammen. Prøve å svømme mere og prate mindre... Vi har vært ganske flinke! Så nå er vi godt i gang med å bli spreke damer.
Vi har endatil meldt oss på vårens "Svøm deg til Spania", litt ekstra motivasjon er bra greier.
PS Dette er IKKE reklame!! Vi vil helst ha vannet for oss selv ;)

5. februar 2008

Medvind!


Ja da man har ikke tid til å ha "The blues" så lenge i slengen. så nå kan alle sammen slutte å synes synd i meg for denne gang. Vel, jeg har fortsatt behov for fred, men har roet ned tempoet en god del de siste dagene så da ble det fort bedre.
Roet ned vil si at jeg har byttet jobb. Dere finner meg nå på Dronninga Kafe, hvor jeg IKKE er alene, haleluja og så videre. Hyggelige kolleger og en kjempefin jobb, slipper så masse stekefett, frityrolje osv... Rett og slett kjenner at jeg ikke blir så sliten der.
Det var dette her med for mange jern i ilden da. For mange oppgaver, for mye ansvar, for mye press. Kanskje problemet er en overaktiv kreativitet. For med en gang jeg begynte å få overskuddet opp igjen kom ideene og lysten tilbake. Hva med :
Journaliststudiet over nett, tre semester?! KJEMPEFORSLAG!!
Synes fortsatt det høres veldig interessant ut men tenker vi lar det bero en stund til. Kan jo, enn så lenge studere mere arabisk, slik at lady Keira kan få tilbake boka si?
Det spørs om jeg etter hvert må godta dette, at livet er som et tivoli, med mange karuseller og tidlig stengetid. Det går rett og slett ikke AN å få gjort alt man har lyst til!

3. februar 2008

Et ashram

Sikkert fordi det snart er rottens år eller noe, men jeg har det helt elendig for tida. I dag har det vært søndag folkens, og hyggelig familieselskap, men jeg har begynt å grine TO ganger i løpet av dagen, skikkelig sippekjerring, tåler ingen ting. Kanskje du er gravid, sier folk. Nei jeg er ikke det. Jeg er sliten. ikke sliten av jobb men sliten av alt. Kanskje er det bare inne i hodet mitt men jeg føler press fra alle kanter.

Heldigvis (?) har jeg vert her før. På en måte heldigvis. For jeg kjenner igjen steinene i stien og vet hvor den går hen, vet at nå er jeg nødt til å finne ut hvordan jeg kan snu. Jeg vet at rundt den svingen der framme så kommer jeg til det stadiet hvor jeg begynner å isolere meg, ikke gidde å ordne meg osv... Jeg VET det, fordi jeg allerede har gått over den broa hvor jeg bare har lyst til å sove, og fantaserer om alt annet, og synes alle andre har det så bra.

Heldigvis har jeg kart og kompass og skal nok få rotet meg "hjem" igjen.

Men jeg trenger et "ashram". Det er egentlig et buddhistisk kloster, hvor man tilbringer dagene i taushet, i arbeid og meditasjon. Det jeg egentlig mener er et fristed, en liten leilighet, hytte eller hvasomhelst hvor jeg kan være ALENE. Uten støy.

Når et menneske er omgitt av støy hele tiden, blir sjelen redd, sa Jon østeng Hov. Og det har han rett i. Gi meg en vinduskarm og et fuglebrett utenfor, uten støy fra tv, radio og andre mennesker. Gi meg litt tid hvor jeg slipper å forholde meg til andre... Gi meg litt fred.

Gi meg et ashram.

30. januar 2008

En kentaur er født


Alle sammen nå: Et rungende gratulerer er på sin plass!
I dag er datoen da Kentaur er stiftet. 30. januar 08. En flott dag eller hva?
Næringsselskapet syntes navnet var bra, planen var bra, forarbeidet var bra, skjema er fylt ut og sendt over til Brønnøysund. Livet er herlig dere! Da går det framover med sjumilsstøvler, no worries ...!
Kentaur er stiftet i vannmannens tegn i grisens år. vannmannen gir kreativitet og inspirasjon, grisen gir vekst og velstand. Var det noen som sa alt til sin tid? Alle hjerter gleder seg, og resten av kvelden blir det bare rekreasjon.
Etter et sorgtungt adjø med Gert Nygårdshaugs "Dverghesten", er det nå duket for Orhan pamuks "Istanbul".
Nå dykker jeg! Hadet!

29. januar 2008

Å bæra staur


Mister Låli (Merk stavemåten, IKKE Lolly) er her ved det som er målet, eller rettere sagt vendepunktet når vi går på måneskinnstur til Hjellmoen. Staurhuset! Lageret av hesjestaur på nabogården er overmåte interessant. Det er viktig, som konkurrerende gårdbrukere å følge nøye med på hvilke ressurser naboen forvalter, i dette tilfellet antall staur. Det merkverdige er at jeg mener at antallet staur har økt, til tross for at de ikke har hesjet i Hjellmoen på sikkert 25 år minst. Låli mener det er bare tøys.
Blogging er også som staurbæring i livet mitt. Sååååeh.
*ghostbuster-- gi meg fanfare og trommevirvel*
jeg kutter ut vg-bloggen. Er det ikke trist da dere?? Joooo si atte det er trist da? Fortsetter selvfølgelig å blogge her da, kanskje vil det til og med heve kvaliteten her inne, hvem vet?
Klart det er litt vemodig. Jeg har hatt blogg på vgb i ett år. Postet jevnt og trutt i gjennomsnitt bortimot et innlegg for dagen, nesten 300 innlegg har det blitt. Her er hverdagsgløtt, noveller, poesi, filosofi, tarotskole, matoppskrifter, mini fotoalbum, selvlagde tegneserier og mye mere.
Men nå orker jeg ikke mere. Det er denne fyren - han som jeg har solgt til en medblogger for et Haiku - han gir bare ikke slipp. Stygge og trakasserende kommentarer... alt fra at jeg er en løgner, hykler, sviker... bla bla til at han skal komme og knulle vettet av kjæresten min, i kveld hadde han slengt inn tre slike i løpet av åtte minutter, og jeg ORKER ikke å luke etter ham mere, blomsterbedene gror jo igjen fortere enn jeg rekker å plukke og makulere.

Har han vunnet da?

Nei jeg har vunnet. Det blir som å ta ifra en bulimiker dassen. Han blir nødt til å svelge gørra si.
Jeg synes det er synd selvfølgelig. Jeg er veldig glad i bloggen min. den er svært personlig, jeg har brukt mange mange timer på den. Det føles som om jeg har bygget meg ei vakker hytte på fjellet og så raser vegen ned eller noe.
Den eksisterer, men er ikke bebodd.
Nok om det. Jeg mener ikke å sutre.
men jeg ER faktisk lei meg.

27. januar 2008

Han som kjenner meg best



Ikke et innlegg hverken om Pappa, ektemannen eller Gud for den del. Men om Mr. Lonely, fetteren min, den personen som antagelig kjenner meg best... Nadiyya usensurert!


Vi er vel ikke så like egentlig, jeg mener man skulle ikke tro det, det er nogen aldersforskjell - jeg mener altså: Han er ung, jeg er bare barnet, vi står på hver vår side av det uoverstigelige kjønnsskillet, politisk sett er jeg rød og han blå, han LIKER skitur, mens jeg bare faker det.


Har jeg noe å formidle får HAN høre det først. Han er mere storebror enn fetter blitt. Kanskje får han høre litt for mye til og med, han får ønske seg hørselsvern til bursdagen (selv om det er lenge til.)


Astrologisk sett passer vi svært så godt sammen, ihvertfall som partners in crime, begge er ildtegn, det gjør det dynamisk og inspirerende. Litt konfliktfylt kan det også være, men løvebrølene varer ikke så lenge, og løven tilgir skytten fort, om hun sparker litt med forbena. Så traver vi videre.


Traver gjør vi rett som det er , eller prøver hvertfall! På tide igjen nå (Hva med mandag?) og på disse turene gjør vi OGSÅ mye terapiarbeid. Tror det er sunt jeg. Får klemt ut mye psykisk gørr.


Hva det egentlig er som gjør at jeg trives så godt i hans selskap?? Mr. lonely hater metaforer men denne nøtta her skal han værsågod få klare å knekke:


Han gir meg lov til å fargelegge utenfor streken ! :)


25. januar 2008

Ekstremisme...


Svart Sunndalsøra, våt asfalt, midtvinter og ekstremvær. Svært uventet fikk jeg meg en helg med arbeid på Rushy. Bra, jeg tjener penger, ikke bra, jeg må drive å kjøre opp og ned dalen i drittværet, for ikke å snakke om FØRET, det er elendig, og lille Conan Barbaren (ja, bilen min altså) sklir både hit og dit!
Noen av de lysende kulene på bildet er gatelys. Andre er hagl. Likevel er vi velsignede her så langt inne i landet, hører tilstander uti fjordene med ørten meter bølgehøyde... Ikke mulig å ha butikkene åpne i Ålesund i dag, vannet står langt over kaikanten. Interessant spør du meg!
I drømmetydernes verden betyr ekstremvær omveltninger, revolusjon. Dette er en fin tid for sånne ting synes jeg !
Blogging lønner seg. I dag ble jeg så gledelig overrasket! Driva hadde trykket et innlegg fra meg! Det blir en liten bonus i lommeboka av sånt! Men stort sett er vel ikke mine skriblerier - jo, gode nok tror jeg de er men ikke allmenngyldige nok kanskje? Som fetter Endre sier svever jeg ofte litt fort av sted, eller dykker for dypt, til at folk orker bry hodet sitt med det.
Glad det er ekstremvær jeg!
Utmerket unnskyldning for å holde seg innendørs og blogge!

24. januar 2008

Seks Egyptiske prinsesser

Er det rart jeg er glad i å reise til Egypt... Når jeg har muligheten av å være omringet av seks nyyydelige jenter som dette her... Kloke Zenab, rampete Esmaa, Skjønne Minna, Lykketrollet Shaad, Divaen Narmeen og lille minste kaninen Mallak... Her presenterer jeg noen få av de mange bildene jeg har av mine prinsesser i alderen 0 til 7 år.

23. januar 2008

Sjølen


Jeg er på vei til jobben, det vil si, som vikar i den tidligere jobben. Det er midt i uka og januar, ikke noe strålende utgangspunkt for en god dag kanskje?
Sunndalsøra speiler seg i ei blank rute på Rushy's Drive In og bak den ruta står sjølen mellom gryter og panner... Ja altså selveste Rushy! Jeg kjenner humøret stige flere hakk.
Tiden som har gått siden han slutta jobben på spisestedet sitt kan allerede telles i år, men heldigvis stikker han innom i blant for å sjekke hvordan det går med oss. Det er midt i ei tid med utbygging og forandringer på Rushys, bedriften han en gang grunnla går bra!
Selv om han ikke jobber lenger virker an ikke særlig pensjonert på meg. Hodet på kallen er ihvertfall ikke gått i hvilemodus. Når man kommer i nærheten av Rushy (mannen altså, ikke bedriften), gjelder det å klappe igjen nebbet og åpne ørene. Her går det an å få sugd til seg litt av hvert av livsvisdom.
"Kom, ska æ fortæl dæ ei histori," sier Rushy godslig og bestefaraktig. Det viser seg riktignok ofte at historien ikke nødvendigvis egner seg på sengekanten hos barnebarna, men det får så være! Rushy snakker rett fra levra og forteller om viderverdigheter fra inn-og utland, ifra den tida han var ung sjømann.
Belest er mannen også. Han har sikkert lest flere tonn med bøker på langturer over havet, mener han. Fortsatt er litteratur en god følgesvenn, den oppfatningen har vi felles, jeg og han, og jeg bestemmer meg for å forære ham en av mine yndlingsbøker; Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Bøker er til for å deles med andre som kan sette pris på dem.
"Hvorfor skriver du ikke bok selv da, Rushy," sier jeg, og mener at hans memoarer må ha særdeles godt salgspotensiale. Dessuten, å sitte og gnu på all den visdommen alene må da være noe bortimot en forbrytelse. "Nei, ka æ har vært med på, har da itj folk nå med," svarer han, sjøl om han må si seg enig i at det helt sikkert er stoff nok til å fylle et par mursteinsbøker.
Rushy tar på tjukkjakken og spaserer hjem til kona og elghunden. Jeg sier han må hilse. Tankene kretser rundt at siden jeg ikke jobber her mer, kommer jeg til å gå glipp av mange gode historier. Tror jeg må komme på Flåtun på kaffebesøk jeg? Både han og kona Randi har nemlig ett og annet på hjertet som kan være verdifullt å ta med seg.
Og bare så du vet det, Rushy. Hvis du ikke skriver biografien din selv, gjør jeg det!!

22. januar 2008

Hangover


Hangover, eller overheng, over senga mi... Lener seg faretruende ut i rommet. Tungt lass.
Jeg elsker bøker. Før jul hadde jeg et raid. For noen år siden hadde jeg kokebokraid! Ikke mange på min alder har så mange kokebøker som meg, tror jeg.
Bøkene lokker og truer der oppe. "En om gangen", prøver jeg meg fortvilet. Men de er så mange i haremet mitt, og den ene mer fristende enn den andre. Jeg leser
Dverghesten av Gert Nygårdshaug. Litt åndelig, litt historisk, litt komisk og litt mystisk, denne boka fra 1984 har alt, til og med litt Egypt, hva trenger man mere for å være lykkelig? (Takk Ghostbuster!!) Samtidig klarer jeg heller ikke å holde fingrene unna
Bagdad Brenner av bloggeren Riverbend. Hun blogger dagbok fra det krigsherjede Egypt, og jeg klarer ikke å la være å lese, det er tredje gang jeg leser den. Men kjære, kjære BB, hvorfor trekker du sånn i oppmerksomheten min, ser du ikke de 18 andre bøkene jeg enda ikke har fått lest???
Går og legger meg på sofaen og leser litt.
Bøkene kaller!

Sand i Sahara i endring


Jeg er ganske så fornøyd med bloggen min. Den er en av favorittene. Har en på vgb som er min eldste og mest varierte ... og oftest oppdaterte, og så har jeg en på engelsk som er veldig estetisk av seg....
En om barn som ikke oppdateres så ofte men som har et veldig fint budskap,
En fet en som har daglig foto fra Egypt. Og flere der jeg strør gullkorn omkring. To diktblogger, en avsluttet og en som akkurat er startet.
Men tilbake til denne bloggen... Blitt svært så glad i den! Den er min mest personlige.
Men det er alltid rom for endring ikke sant? Til nå har jeg stort sett brukt illustrasjonsfoto fra allposters, for å sette farge og fres på innleggene.
Forandringen blir at fra nå av skal jeg bruke mitt eget rosa kamera og ta blider til å illustrere innleggene mine. Slik blir det en blogg og billeddagbok, you see? Tar personlig til et nytt plan på en måte.
Håper dere mine kjære lesere fortsatt vil sette pris på bloggen min og vil følge med på den fremover!!

21. januar 2008

Skolemoden?


Dere som har kjent meg lenge vet kanskje at jeg har tre år på baken som lærerstudent. Jeg har tiårsjubileum i år, ti år siden jeg dro til Levanger og startet elendigheten.
Jeg tror jeg gledet meg.
En depresjon kom i vegen. Jeg kan ikke si lenger hvordan det egentlig var, om jeg ikke taklet skolen fordi jeg hadde en depresjon, eller om jeg fikk en depresjon fordi jeg ikke taklet skolen.
Jeg er intelligent nok til å bli lærer. Jeg har engasjement nok. Jeg har omsorgsevne nok, og innlevelsesevne, likevel var jeg på helt feil hylle, vi leste oss skakke på en masse oppgulp som ikke hadde med læreryrket å gjøre. Praksisperiodene føltes som... Skolene føltes som en sånn pastapresse eller noe, der alle ungene skulle komme ut helt like på den andre siden.
For en stund siden skjedde det, at jeg drømte at jeg skulle på lærerskolen. Men jeg fant ikke pulten min, jeg fant ingen stol. Det var ingen plass til meg på forelesningen. Over alt var det opptatt. Til slutt sto jeg foran foreleseren og skrek (Like intenst som jeg skrek meg UT av lærerutdanningen) at jeg VILLE og MÅTTE bli lærer, jeg hadde en jobb å gjøre!!
Foreleseren klødde seg i hodet og sa at om det var slik det sto til så skulle han vel sørge for å få meg igjennom.
Jeg har tenkt mye på dette her, og studielysten min har lenge vært på topp, jeg har studert både mytologi og astrologi på egen hånd her (samt blogget fingrene såre og røde)... På mange måter er jeg allerede en lærer, jeg sprer mye godord, kunnskap og ettertanke utover... spesielt i mine ørten blogger på norsk og engelsk.
Tilbake på høyskolen kommer ikke på tale, ihvertfall ikke enda, ikke nå, jeg har andre planer nå. Men et lite ben innenfor lærerurket skal jeg likevel ha. Det falt meg inn i dag at jeg skal melde meg som vikar. Jeg er skolemoden. Så får jeg lukte litt på lærerrommet. Jeg tror ikke at det blir min framtidige leveveg, ihvertfall ikke på full tid, ihvertfall ikke på konvensjonell måte.
Men noe er det jeg skal inn å hente der.
Hos lærerne.

20. januar 2008

Drømmen om Norge


Kan begynne å lure på hva som feiler noen ganger. Nå har jeg da altså vært i Egypt i to uker, som jeg jo VIL, hatt det kjempebra, og alt jeg har gjort (hvertfall på natterstid) er å drømme fagre drømmer om Norge. Tre drømmer faktisk, og alle har sånn cirka gått ut på det samme. Det er fraflyttede norske småbruk eller grender, hvor alt skal bli så innmari bra.
1: Ser gård eller småbruk som helt tydelig er både fraflytta og nedslitt. Men jeg bare tenker på hvor fint det må ha vært der før, og etter hvert ser jeg at det er en hel liten grend, med et par små butikker og det hele. Jeg blir veldig entusiastisk og tenker at her blir det artig å sette i gang, få livet tilbake i denne grenda. Jeg gleder meg til å sette i gang, pusse opp her og få fullt av folk dit.
2: Er i en sånn grend av flere småbruk. De er under oppussing. Mange er der, Ahmed også, og jeg er forbauset over hvor fort han har lært seg norsk, hvor fort det går framover med han.
3: Står på et norsk tun, det er snø og jeg står utenfor det som er kårhuset tror jeg. Igjen er det glede, tenker på hvor flott det skal bli å ta alt dette her i bruk. Noen åpner dørene for meg og inne er det langbord, åkle på veggene og levende lys, jeg blir liksom ønsket velkommen inn.
NOEN EKSPERTER PÅ DRØMMETYDNING???

9. januar 2008

Helwa ya balady...!


(Illustrasjon inspirert av Ann-Lill som er sammen med meg paa tur, hun har sett det vakre i doerer og vinduer her i Egypt)
Kjaere alle der hjemme!!
Helwa ya balady --- Mitt vakre hjemland Egypt, her kommer et lite reisebrev fra meg og oppdatering saa langt. Jeg, fetter Endre, Annhja og Ann-Lill er paa tur sammen.
Det er artig aa ha med seg nye. Endre er jo veteran, men Annhja og Ann-Lill har ikke vaert i Luxor foer. Det blir nesten som aa komme for foerste gang for meg ogsa!! Ser det med nye oeyne. Vi har det alle helt straalende. For foerste gang bor jeg i min og Ahmed sin egen leilighet, det er deilig aa vaere hjemme, og ikke bare leie. Fikk gave fra Annhja - innflytningsgave, baade noe til aa henge paa veggen, godteskaal, og lysestake :) Svigers hadde fylt opp med alle moebler vi trenger, noe laant og noe nytt, saa vi lever som konger der oppe!
Vi har tatt MASSEflotte bilder, ikke minst fra en fjelltur jeg, Annhja og Endre var paa her om dagen... Dere skal faa se dem, ikke vaer redd for annet, legger dem som vanlig ut paa
Der ligger forresten absolutt alt jeg har av bilder fra tidligere turer ogsaa, helt fra foerste tur i 2005.
Naa skal jeg og Annhja proeve aa loesrive oss fra skjermen her, de venter paa oss nede paa Gezira Garden, te og vannpipe blir det nu...!
Ha det riktig saa bra saa lenge
Med hilsen Gunn Marit og kompani!

4. januar 2008

Klar for "Take off"...


Skytteltrafikk! Ja kan ikke si det er spesielt miljøvennlig av meg, men nu ble det likevel engang sånn. Det er NÅ jeg egentlig skal på tur ser dere, den turen før jul var bare litt sånn ekstra!
Nå kommer den reisen som Endre og jeg planla tidlig i høst. Så oppdaget Lady Keira og jeg at vi ville være i Egypt samtidig omtrent, og til slutt slengte Eiramy seg på også, så det blir litt bloggtreff-preg på det hele. Og selv om ikke Herr Endre blogger, så vet jeg at han er en ivrig blogg-leser, og da er det greit liksom.
For første gang skal vi bo i vår egen leilighet der nede. Egentlig ikke planen, men grunnet visse strukturendringer nede i Gezira og Ramla (landsbyer helt nede ved Nilen) er det færre utleieboliger der enn før, dyrere er de også blitt. Men med litt dugnad fra familien, lånte møbler og ikke minst at vi damerne har med oss litt å pynte opp med, skal nok dette bli bra.
Håper vi skal få til en okay solingsplass på taket også. Ellers kan vi alltids sole oss ved bassenget på Gezira Garden, regner ikke med det akkurat er overfylt sånn midt på vinteren.
Eiramy har aldri vært i Egypt før, så jeg er spent på hva hun vil synes. Den første kvelden må jeg hvertfall ta henne med meg på shoppings, for hun vil jo gå i galabia, som den rotekte egypterinnen hun er. Neste dag har jeg tenkt at vi skal på en liten fjelltur. Det er så herlig å komme opp over Nildalen, se utsikten og kjenne på ørkenvinden. Endre har heller ikke vært i Hatshepsuts tempel før, så det må vi få gjort når vi kommer ned, stien kommer ned like ved der.
Dessverre får Eiramy bare vært i en uke. Håper lady får dratt seg til Luxor før hun drar så alle får møtes liksom. Lady og jeg har en plan om å jobbe litt med hjemmesiden vår, vi har bestemt oss for å rett og slett pusse opp min gamle
http://www.sail-the-nile.com , det er liksom ikke vits i å ha to !
Det var alt så lenge, vi blogges kanskje underveis,
Stor klem fra MEG!

3. januar 2008

En strime håp i Sunndalen


Joda, jeg er ganske nasjonalromantisk anlagt. Men den svarteste tida her nord er ikke enkel for meg. Det ligger til slekta både til høyre og venstre, vi er IKKE sprudlende i november, desember og januar.
Lille Julaften er en lettelse når den kommer. Jula er allikevel en travel og fin tid, med masse sosialt samvær og lys og pynt inne --- det hjelper masse. Jula er terapi! Hvis hele vinteren bare var hverdager , ja da vet jeg ikke hva...
I år har jeg jobbet vekk jula. Hver dag gitt. Det er OGSÅ terapi å holde seg travel! Og siden det er nokså stille på jobbfronten nå ETTER jul, fikk jeg skrapt sammen litt ekstra penger også. Neste jul håper jeg kan ha fri, og ha kjæresten sammen med meg. Da blir det nok ikke fullt så vanskelig å kose seg.
Bildet over er tatt andre nyttårsdag, da jeg var på vei oppover dalen. Det var knallblå himmel og øverst på fjella en gyllen strime sol. Det var så vakkert at jeg måtte stoppe å ta noen bilder, både i farger og svart hvitt! Lyset er på veg tilbake, og selv om det er beinkaldt, er dagen nå blitt 15 dager lengre... det er håp, det er håp...!

31. desember 2007

Min nyttårstale ved inngangen til 2008

Aller først - grAtulerer til min kusine G med familie som fikk en liten jente klokka halv åtte om morgenen nyttårsaften!!
Jeg har hørt rykter om at en av våre radiokanaler har tenkt å la vanlige folk holde nyttårstale i år - ikke bare kongen og statsministeren. Jeg taler i bloggene mine, jeg. Da slipper jeg pinlige tabber, som for eksempel å hoppe over en side ---
Det er første gang på flere år at jeg har et nyttårsforsett. jeg bestemte meg for det femte juledag da jeg var på jobb på hotellet, og begynte å grine av "The Final Countdown". For dem som ikke har reflektert over akkurat det, "The Final Countdown" er en sang som omhandler nedtellingen til verdens undergang, da alle menneskene må forlate kloden, med eller uten livet i behold. At dette før eller senere vil skje er kanskje ikke til å unngå, men det skader vel ikke å utsette det noen generasjoner, tenker jeg!
Ordet "klima" som forstavelse ble kåret til årets ord her om dagen, og slik har det seg at jeg ikke har noe forsett om slanking og røykestopp. Etter en liten klimakonferanse med meg selv, har jeg kommet fram til følgende klima-avtale.
1. Jeg skal spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjon er noe av det mest forurensende og ressurskrevende som er, og propagandaen fra 80-tallet om hvor mange kilo korn som går med for å produsere en kilo kjøtt, sitter godt i hugen. I tillegg skal jeg slutte å kjøpe mat som ikke blir spist! Nei til unødvendig søppel!
2. Jeg skal kjøre mindre bil. Det vil si at jeg skal samkjøre ærendene og slutte med all skytteltrafikken. Og så skal jeg begynne å GÅ når det er gangavstand! Fotgjengere er veldig miljøvennlige, dessuten må jeg kompensere for alle flyturene mine...
3. Jeg skal resirkulere og sortere bedre. Papir, plast, metall, glass og flasker, hvis jeg da i tillegg anskaffer kompost til sommeren, da blir det ikke mye søppel igjen!
Det har nå eksistert en allmenn miljøbevissthet her til lands i snart tredve år. Det har vært fokusert mye på de negative konsekvensene, det har vært fryktbaserte kampanjer og dommedagsprofetier. jeg mener at nå er tiden kommet til å gå i motsatt retning. hva vi velger å gjøre og endringer i livet vårt må komme fra det motsatte av frykt, nemlig kjærlighet. Vi må innføre enhetstanken, at vi og moder jord er ett - vi kan ikke eksistere uten henne. Planeten kan nok eksistere uten oss, men hun mister da sin bevissthet, og blir omtrent som en pasient i koma.
Miljøbevisste handlinger er å vise kjærlighet til kloden, til menneskene, og til syvende og sist oss selv. Godt nytt år 2008 og en holistisk hverdag ønskes alle bloggere og blogglesere!



Bloggerens takk for 2007:
Takk til Valla og Yssen som gjør det vanskelig å mobbe sine ansatte og kolleger i 2008
Takk til Ali og ambulansefolkene som gjør at hverdagsrasismen er redusert i 2008
Takk til prinsesse Mârtha og englene som legitimerte oss spirituelle sjeler og legger til rette for alt åndelig arbeid i 2008
Takk til Madeleines foreldre som gjorde verden tryggere for alle barn og som faktisk gjennom sin leting fant noen ANDRE kidnappede barn som ble gjenforent med sine familier,
Og takk til alle medbloggere som gjør en kjempejobb for å spre glede, kjærlighet, opplysning og samhold - keep up the good work!
HAPPY NEW YEAR!!

30. desember 2007

Gullkorn og skit fra barnemunn


Bondeknøler i alle aldre.
Jeg var på jobb alene i går på Rushys. Det var rolig den første timen, mine eneste kunder var en en pappa og hans lille datter. Jeg benyttet sjansen til å gå på toalettet. Da jeg sto og vasket hendene overhørte jeg følgende samtale:

Jente: "Bæsjer hun??" (Jeg fniser. Søt unge.)

Pappa: "Ja hun har kjempestor mage med plass til MASSE bæsj!!" (Fnising opphører!)

Jeg passerte dem senere med følgende syrlige kommentar til far: Om det er meg eller deg som er full av skit, det kan vel diskuteres!!

Og enda har jeg ikke fått sparken.

25. desember 2007

Miriam Moviemaker

I julen kjeder man seg ofte og jeg har brukt tiden til å lære meg noe nytt! Trykk på play og nyt






Dette var litt inspirert av kunstene til LIndis på Herr Nordbergs Hybel!!

22. desember 2007

En riktig god jul ønskes dere alle!!


Dere som kjenner meg personlig vet at jeg elsker postkort og brev, og julekort især...! Som oftest har vel årets første julekort vært ifra meg, sendt den første desember, og da har jeg allerede sittet og ruget på dem en stund, sånn omtrent fra midten av november. Alle julekort som kommer TIL meg blir svært høyt elsket. Da jeg bodde på Storøra ble de hengt i snorer/lenker og var en flott del av julepyntingen. I år henger de over sengen min.
Jeg HAR sendt julekort i år også. Men de er litt forsinket. Jeg har stresset omkring med jobb, skriving, Egypt, markedsføring og oppstart av firma, så det kokte litt bort i kålen. Men til mange av dere ER det noe underveis. Håper jeg har de riktige adressene til alle.
Det har iallefall vært et givende år. Jeg husker første nyttårsdag. Jeg lå mesteparten av dagen strak under salongbordet hjemme (på grunn av at Endre og jeg hadde vært i Sandlykkja og drukket Metaxa) sammen med katta og lette desperat etter meningen med livet. Gjett hvem som trøstet meg. Jens Stoltenberg. De fleste av dere husker kanskje ikke hans nyttårstale men jeg kan minne dere om at den handlet om fremtidshåp og å holde motet oppe! Jeg fulgte statsministerens råd... hvis ikke HAN vet, hvem vet da?
Hele året har jeg jobbet jevnt og trutt med prosjekt framtid i Egypt. Nå er puslespillbitene endelig møblert på plass, og jeg skal bare minne dere om, hvis dette går bra, er det IKKE flaks. Det har vært stahet, mot og målrettet arbeid i flere år som har gjort det, plattformen er tilliten mellon Ahmed og meg, og nå har jeg og mine to norske reiseledere Eira og Keira klatret kjapt i stigene i det siste, dette kan dere foreløpig lese om her:
Senere kommer det en ordentlig webside, som heter Kentaur Lysreiser. Vi er allerede godt i gang med den.
På vårparten kom jeg for alvor i gang med skrivingen min, med sterk støtte fra cousin Eva. Resultatet er diktsamlingen "Hundre hull i Isen". Den er i og for seg ferdig, tekstmessig sett --- og jeg var på vei til å sende den inn, da jeg ble koblet med billedkunstneren Ann lill Elshaug. Hun er interessert i å illustrere diktene mine, det vil si gjøre boken til et kunstprosjekt mellom oss. Det skal bli spennende å se resultatene etter hvert som de kommer fram!
For tiden jobber jeg med min diktsamling nummer to, som har fått arbeidstittelen "Fosterstadier"!! Den burde kanskje hett "Hundre jern i ilden", for sånn er det det føles å være meg for tiden.
Nå ser jeg fram til å bare være sammen med familien min i uken som kommer, bare meg og bror sin, Mamma og Pappa. Prøve å roe ned hode og kropp og lade opp til et nytt år på karusellen! Med det ønsker jeg alle en minneverdig høytid, og mitt spesielle ønske for dere i året som kommer må være:
Måtte dere alle finne mot til å oppfylle deres drømmer i 2008!!
GOD JUL!

20. desember 2007

Hvilken vei er hjemvei?



Bildet: Morgenstund på verandaen med Ahmed: Dagens første solstråler og to glass te.


Ja hvilken vei er egentlig hjemvei? Eira mente det var dit hjertet peker, og da er det ikke tvil, jeg har vært hjemme i Egypt en tur. Liten førjulstur, med litt pakker til de små og for å få litt varme i kroppen.
Artig å komme dit og se at alt faller på plass. Bli hentet på flyplassen av Ahmed i egen bil. Se at leiligheten står ferdig og venter på at vi skal møblere den. Få kokebok av mannen sin så man kan lære å bli en god muslimsk hustru. Fnis.
Ellers så fikk jeg lov til å være en representant for expats i Luxor og snakke på egyptisk channel 1 (tv) om interkulturelle ekteskap, fordeler og ulemper for det egyptiske samfunnet osv...! Bare 70 millioner seere, det er jo ingen ting. Glad jeg reiste hjem igjen slik at jeg slipper å se det selv, men jeg tror det ble bra, de virket ihvertfall veldig fornøyde! Seansen foregikk på Nile Valley Hotel, og jeg hadde ni myggstikk og solen rett i fjeset. Får håpe at budskapet overskygget det!
Dagtemperaturen nå i desember lå på mellom 20 og 25 grader, deilig i solen, men om kvelden var det nødvendig med jakke. Prioriterte myggspray foran solkrem denne gangen! Men skyfri himmel hver dag og nøt late dager med bok og bikini.
Nå har jeg pakket ut her hjemme og luktet på klærne mine, det henger igjen litt egyptisk parfyme og Ahmeds sigarettrøyk i dem. Han var litt forundret da han leverte meg på flyplassen i Hurghada. Ikke en tåre denne gang, tvert imot vinket jeg ganske muntert farvel --- kanskje er det fordi jeg nå VET at hjemveien, den går mot Egypt, og jeg kommer hjem igjen snart --- Veldig snart!


6. desember 2007

Hjartet på rette staden...!

... og den "staden" er visst Gjøra, for tiden! Nå blir det nye tider i bygda mi. Tenk, i går kveld var undertegnede på bygdekveld, etter et lite stikk fra fetter'n om at jeg burde begynne å bry meg om heimplassen min. Og jeg er jo ikke den som klarer å takke nei til en utfordring.
Utviklingsprosjektet på gjøra har som mål å opprette tiltak og bedrifter som kan få folk til å trives i bygda si, ønske å fortsette å bo her, og kanskje noen også kommer på at de skal flytte hit? I februar ble det avholdt et fremtidsverksted, hvor alle var inviterte og kunne komme med forslag til tiltak - en god gammeldags idedugnad med andre ord. Her kom det fram litt av hvert, fra vedproduksjon til egen festival. Festivaldrømmen gikk jo i oppfyllelse allerede i sommer, "Gjæra Gjøra" ble en stor suksess som fristet til gjentagelse for både arrangører og publikum! Et annet viktig prosjekt som er under utvikling er et bygdesenter, et næringsbygg med flere komponenter, som for eksempel butikk, post, frisør, kafe, bensinstasjon, kontorutleie, minibank, internettkafe, håndveksstue/husflid, lefsebakeri, minispa - you name it. Og DA banker hjertet litt raskere i kassa hos en ung, ambisiøs kokk. "Hvilke MULIGHETER!!" Minner fra kokkeskolen dukker opp, og det blåses liv i gamle drømmer. Husker dere filmen "Stekte Grønne Tomater"? Ikke det, den anbefaler jeg ihvertfall på det varmeste. Min ønskedrøm har også utgangspunkt i denne filmen, som foregår i en småby i de amerikanske sørstater. Her har vi kafeen som samler bygdafolket, hvor både pensjonister og ungdom møtes over hjemmelaget mat krydret med siste "Ha du haurt", litt som en heim utenfor heimen. Den andre komponenten i ønskedrømmen er en bedriftslæretime fra kokkeskolen. Jeg husker vi hadde en arbeidsoppgave hvor vi skulle lage bedriftsidè til en matbedrift. Mitt hjertebarn het "Rast" (Og jeg har altså copyright på det navnet!!) og var en veikro hvor yrkessjåfører kunne få et alternativ til ostesnitzel og baconpølse. Her kommer vi altså tilbake til hjemmekoselig og hjemmelaget, dermed er sirkelen sluttet og mitt imaginære spisested har to ben å stå på. Hjernen min har det med å løpe løpsk (Ptrrrroooo, Blakken!!) , og mens folk på bygdekveld gikk videre til utbygging av bredbånd og bakkenett, arrangerte jeg i fantasien allerede barneklubb og pensjonistkvelder, fotballpub og juleverksted på min koselige kafé "Rast". Ja, jeg har det med å ha litt for mange jern i ilden - Ilden er faktisk stappfull av jern - og fokus skifter fort, sånn er det bare. Men jeg stiller ihvertfall mine kreative ideer til rådighet! Så gleder jeg meg virkelig til å følge utviklingen av bygdeprosjektet på Gjøra, og håper jeg er til stede første gang det serveres ferskkjøtt i løksaus på kafeen - enten det er foran eller bak disken. Så lenge det er liv er det håp, sies det, og på Gjøra har vi nok av både liv, håp og pågangsmot.

30. november 2007

Årets julekalender: Alle de vakre ordene!!


Jodda, Nadiyya HAR en julekalender, den er bare ikke akkurat her! Kalenderen min ligger på:
http://bedouinstaircase.wordpress.com/
Og årets tema for førjulstiden er
"Alle de vakre ordene".... Bak hver luke skjuler det seg et ord, og tanker knyttet til dette ordet.
Dagens ord er takknemlighet --- stikk innom!
I den anledning kom jeg på noe som jeg er veldig takknemlig for. I går fikk jeg -- over en uke for tidlig -- min første bursdagsgave. Billetter tur retur til langhelg i MADRID siste helga på januar!! Ja jeg spøker ikke!! Og derav altså bildet på dette innlegget. wonderful, huh??
:::TAKK LINDA:::


29. november 2007

Når eg blir gamal og ingen vil ha meg...



Når vi blir gamle og ingen vil ha oss, Sacha, da skal vi bo sammen i vårt eget kråkeslott. Vi skal ha utsikt til havet, og en stor, herlig veranda, hvor vi kan skrelle appelsiner og telle båter, og ha pledd over bena, og snakke om været.

Vi skal ha en lys og deilig stue med høyt under taket på mange vis. panoramavinduer og sofaen til mor di. Vi skal ha et grande bibliotek, med bøker vi har samlet gjennom et langt liv. Jeg skal male, og du skal stå modell, fordi du er det vakreste mennesket jeg kjenner.

Jeg regner med at vi får masse besøk, og at barna våre vil nekte å flytte ut. I tillegg har jeg allerede ansatt en "Buttler, fittness and fruit", (unnskyld den dårlige rettskrivningen!!) men bortsett fra det skal det bare være meg og deg og de sju svarte kattene våre. En av dem kan hete Einar Gerhardsen.

Om kveldene kan vi spille vakker musikk og meditere... "OOoohm! For faen!" Og så gleder jeg meg til frokost som smaker fisk!

Hvis du enda ikke har forstått det: Dette er en uforbeholden kjærlighetserklæring til deg: Sacha, min ledestjerne!!

25. november 2007

Husspøkelset


Høhøhøh. Nå vet vi hvem du er - så nå har vi deg snart!

Da jeg begynte som dressingsjef og burgerprofessor på Rushys Drive-in for to år siden, hendte det seg i blant at jeg så folk om kveldene. Noen i øyekroken, og det var på TRE steder dette stadig skjedde. Nå når jeg kom tilbake etter sjøen for en gjesteopptreden, var det blitt mye hyppigere.

Anette på 19 hadde også oppdaget det! Hun synes det er fullstendig grøss og gru å være der alene om kveldene.

Og nå i helga spanderte jeg konjakk på Irene som har jobbet der i fjorten år. Og tror du ikke... Åjo da, selv om hun har benektet det tidligere, innrømmet hun nå at hun har sett ham helt siden hun begynte der, men også hun så ham hyppigere enn noengang før de siste par mnd hun jobbet der. Mulig han er opprørt over den forestående oppussing!

vel da er det ikke lenger tvil om at han er der, den lange slanke mekanikeren vi har sett.... Da er det bare å få ham over! Tadaaa!

21. november 2007

Letter litt på sløret....!


Noen vet alt, noen vet nesten alt, noen vet litt og noen vet null og niks. Om hva jeg egentlig driver med nede i Egypt. Jeg vil vel si det slik at hvor mye man vet gjerne henger proporsjonalt sammen med tiltro og positivitet. Beklager, jeg gidder ikke fortelle så mye når jeg blir møtt med taushet og hevede øyebryn.

Så da skal jeg fortelle hva det er jeg pønsker på. Jeg har lyst til å leve av å arrangere gruppereiser til Egypt. Det begynner nå å bli såpass nært forestående at jeg like gjerne kan offentliggjøre det ; første tur går av stabelen september 08!

Jeg har fått meg en knallbra samarbeidspartner i Bergen, hun og jeg skal til og med ha stand på messe i mars --- Tenk det, så gøy vi skal få det Eira!

Turene skal være først og fremst til Luxor så klart, men med en utflukt, første tur er Luxor pluss Pyramidemagi, til Giza, Sakkara og Dashur. (Det rimte til og med!!) PYRAMIDER, da vet jeg kusine Heidi blir ivrig, hehe. Hjertelig velkommen til å slenge seg på for noen og enhver.

Her kommer det mere Egyptrelatert fremover : http://nadieira.wordpress.com

Stikk innom i blant og følg med på våre planer!

20. november 2007

Kan ikke se å ha mottatt



Jeg er ikke på sjøen for tiden men bloggen skal få leve videre - man må vel nesten si gjenoppstå etter såpass lang tørke. Vel, det gjelder ikke bare denne bloggen, men alle de andre også har fått merke at jeg har kost meg med å være på land - drukket te på hammeren, jobbet på Rushy og gått de etterlengtede turene med Endre. Ja nå har vi vært riktig flinke!!

Gratuler meg med nytt blogg - image og tittel! Tross alt er jeg på vei til Egypt, båtjobben er jo også et steg på veien til å flytte livet mitt til sydligere strøk.

Hvis ikke jeg bare blir nødt til å annullere hele ekteskapet da. Pappa har tross alt - etter godt over to år, ennå ikke mottatt noen betaling for meg --- så hele greia henger antagelig i en tynn tråd.

Hva koster så en blond og fager vikingkvinne i fruktbar alder? Jeg ville tro at en 80 - 90 kameler ville være en rimelig, ferdigprutet pris. Men hva betaler man i porto for en kamel (og hvor skal man klistre frimerkene)?? Det er jo ikke det at man ikke vil gjøre opp for seg, men akkurat i dette tilfellet er det mange praktiske utfordringer å ta fatt på. Jeg syns jeg ser for meg Ola Post på Gjøra komme og binde kamelkaravanen fast i postkasse-stativet hos oss. Og så kommer spørsmålet: Hvor skal pappa gjøre av kamelene? Da jeg var liten fikk jeg ikke en gang lov å ha hest i garasjen!

Kanskje er det best om kamelene blir værende i Egypt, han kan jo komme nedover og stelle litt med dem der. Tror paps hadde passet som ørkenbeduin - en villmarkens sønn som han er!

29. oktober 2007

Oppe og itte græt?!



Oppe og itte græt?? Det sier Lasse til meg hver morgen når jeg kommer stupende inn i byssa. La oss snakke litt om døgnrytme. Jeg er uhelbredelig B-menneske. Stå opp klokka seks hver morgen er bare ille. Det er jo ikke unntak heller her vettu. Utrolig nok har jeg ikke forsovet meg, ikke en eneste gang. Hvorfor er det da sånn at jeg - så snart jeg har sjansen vel og merke foretrekker å sitte nattevåken med kaffekoppen, legge meg i femtida på morgenen og opp igjen rundt 11?

Det er jo ikke latskap, sover jo ikke mer enn de andre, bare til andre tider. Så det er det jeg gleder meg nesten mest til, etter gå tur med Endre, kommer "sove utpå".

Da er vi inne i siste uken, og humoren når nye lavmål. Kompisen og jeg er kommet langt i prosjektet med å lage mest mulig dyrelyder. Døende dinosaur er forlengst passert og i dag tidlig gikk det på "Selunge som ser moren blir drept med hakapik". Det er en veldig sørgelig lyd.

Holder på å vaske rundt båten, så vi snakkes... Vaya con dios!

28. oktober 2007

Nedtelling...!



Det nærmer seg sluten og Stuert-lasse er veldig utålmodig og snakker stort sett om antallet dager vi har igjen og hvor godt det skal bli å ikke sove alene og ikke kjempe for å gå og stå oppreist og ikke være nødt til å binde fast absolutt alt.

Fisket er ihvertfall brukbart igjen, det er deilig! Så nå er vi oppe i 250 tonn, og fortsetter det slik så rasker vi med oss hvertfall 300! Humoren begynner å bli fryktelig intern og dårlig. Kompisen og jeg morer oss med å lage dyrelyder...!

Og mens vi snakker om nedtelling. Er dere klar over at det er UNDER 60 dager igjen til jul? Ja nærmere bestemt 56. Hvis det er noen som er overdrevent glade i jula, så foreslår jeg at dere stikker innom TYACES sin blogg, hun har allerede begynt å åpne luker i sin adventskalender, og poster hver dag en julesang-video...

http://www.vgb.no/20169

Dagens video er "Hark now hear the angels sing"...



Hva synes dere bloggen min skal bytte navn til da? Under en uke til jeg går i land!

24. oktober 2007

Pausefisk --- og en spennende gåte ;)



pausefisk eller fiskepause, høye bølger og mye fisk men vanskelig å få tak i dem.

Har snakket med fiskerikompetanse i dag, og dessverre (?) er begge de to faste tilbake fra ferie og sykmelding, og derfor er jeg ferdig her ombord den 2. november... Sukk!! Bare å vente på nye muligheter da! Godt å ha Rushys, de trengte noe hjelp, så da blir jeg forhåpentlig ikke sittende med hendene i fanget!

Jeg må tilbake på vaskerommet og sloss med strykjernet, men først en liten gåte:

En fisker sitter og røyker. Foran seg har han 1 askebeger og 1 kaffekopp. Hvorfor er det slik at han MÅ stumpe røyken i kaffekoppen? Hvis noen vet svaret, please tell - Jeg har ingen anelse!!

22. oktober 2007

Dårlig værmelding... Atter en gang



Ja det er ikke noe overraskende ved det, altså...! I kveld og natt skal det bli full storm, og vi skal hoppe og danse ...! Det er ganske utfordrende skal jeg si deg, å skifte på øverkøya, når den gjør sitt beste for å kaste deg av... Det samme gjelder å komme seg opp og ned bratte leidere med vaskebøtte og mopp!

Og det er synd! Altså med været. For nå er vi tilbake ved Bjørnøya og fisket er bra. Håper været ikke blir for dårlig til å fiske? I går fikk jeg være "lærling" nede i fabrikken, fikk omvisning og lage fileter og tørrfisk. Nåkken som vil ha litt tørrfesk??

Hadde en interresant telefonsamtale med Anita i går...! Hun er tilbake fra Egypt, og hadde snakket med fiskerikompetanse i går. Birgit på fiskerikompetanse hadde sagt at jeg skulle få dobbelt-tur, altså to turer på rad. Jøss... Det har ikke jeg hørt NOE om?? Håper selvfølgelig det er tilfelle men tør ikke ta det for "god fisk" (hahaha) før jeg får beskjed. Birgit er jo alltid så kjapp med beskjeder.

Well so long folkens, poster igjen i morgen om været tillater ;)

PS; Hvis tante G eller G leser dette, så skulle jeg gjerne hatt oppskriften på den julekonfekten med corn flakes i ?? Klem!!

19. oktober 2007

Juleglede og depresjon...



Gutta begynte å sutre om gløgg...! Ja ifølge min kalender er det enda to måneder igjen til julaften, men JEG skal ikke putte malurt i noens beger! Da er det myyye triveligere med mandler og rosiner.

Og det ER på tide å forberede julen. Julegaver og kort! Og her kommer mine tips om julepost:

1: Skriv liste over alle som skal få julepost, så vet du hvor mange du trenger. Tenk etter om det kanskje er noen som ville bli EKSTRA glade og ovverasket over en hilsen i mørketiden.

2: Hvordan: Hjemmelagede kort? Kjøpekort? Eller julebrev laget på dataen? Alt kan være like bra... Og hvorfor ikke en kombinasjon`? legge databladet inni et kort? Lime litt ekstra pynt på kjøpekortet? Dikte og lage noe hyggelig og personlig. Koselig kveldssyssel i november.

3: Innhent de nødvendige adresser, desember er sendemåned !Lykke til!



::: Og så litt om depresjon:::

For mange av oss byr mørketida på tunge tanker eller meningsløshet, vi vet ikke helt hvor det kommer fra, men det er der like fullt. I går skrev jeg følgende dikt... (Men i dag er det sol!!!)

INNTIL BENET SLITT

Skritt for skritt

og time for time

holder jeg ut.

Mange spør om jeg ikke er redd

på liten båt

langt ute på havet.

Men jeg er trygg

for havet bærer meg

og havet er evig.


Sliten,

inntil benet slitt.

Og måkeskriket overdøves

av Havdragens dype brøl.

Jeg lukker øynene

mot isvinden,

deilig bedøvende.

Under meg er havet

og havet er evig.



Ingen mening

det er befriende å oppdage

at alt er meningsløst

og ansvarsløst

Om jeg går ut i mørket

og glir under

vil det ikke gjøre noe fra eller til

Men da er jeg havet

Og havet er evig.

18. oktober 2007

Say Cheese!! Og mytteri i byssa :)



Jada... Det har ikke vært lett med internetttilgangen i det siste her! Men vi prøver igjen med en liten oppdatering.

Say cheese! Ostekaka ble en kjempesuksess så tusen takk til G for god oppskrift, må nok lage den flere ganger høres det ut for! Og tusen takk rarek for flott og nyttig link... (www.kakemonsen.no) Der var det mye godis du! Flott for meg å få pusle litt og regjere i kjøkkenet mens sjefskokken sover middag.

Vi hadde mytteri i byssa i går kveld også og laget RØD GELE som guttene i lengre tid har etterlyst!! Selvfølgelig kom Lasse og tok oss på fersken, men det gikk greit allikevel.

Hatt en krisesituasjon på lugaren...! Den siste boka jeg hadde med meg, (Ferdig med egyptisk mytologi, Like the flowing River, tatt av kvinnen og Whitethorn Woods) Mengele Zoo, falt ned bak senga, som er fastmontert. Hvis noen har "Hakkespettboka" i nærheten og kan fortelle meg hvordan jeg skal få den opp igjen, hadde det vært koselig. Høh.

Kompisen og jeg kjedet oss sånn i går kveld at vi begynte å lese leksikon, og vet nå at affinitet betyr: Forkjærlighet, åndelig slektskap, samhørighet, gjensidig tiltrekning. Alt man lærer!

Vær-rapport: Grisevær, åtte meter bølgehøyde i sjøen, og to meter bølgehøyde i tekoppen til Vitaliy. Huff.

15. oktober 2007

Noen skrev et dikt om meg på sjøen.

Min bloggkollega Lyn fra USA skrev dette diktet om meg, jeg er beæret:

NADIYYA: QUEEN OF THE HIGH SEA


Lovely and sweet, she rode the high sea,
Not sure what her role there would be.
While she knew her position,
Would be in the kitchen,
She did not know that she would be,
The Queen of the high sea...

She would make the men meals to warm their souls,
With her whip and her sturdy bowls.
She would humor them when they were feeling rough,
She would lighten the load when times got tough,
She would leave them with the memory,
Of her, as Queen of the high sea...

She would play all of her womanly roles, with charm and grace,
She would make them happy to see her face.
Yes, Nadiyya will make the crew on her boat,
Have reason to brag and gloat,
That they were privileged to be,
In the company of the Queen of the high sea...

I could not resist and it just flowed from me... Hope you enjoy it. Sorry you got sick, such is the way of the sea... Take care and blessings always....

Posted by Lyn

Fiskerjentens Søndag... Stories!



Nå ligger vi ved Hopen. Og det snør. Og fisket er dårlig. Det har to sider: 1: lotten blir selvsagt dårligere. 2: Daglønna blir større, da turen varer lengre...! De regner med at vi skal levere mellom 2. og 5. november... Spøker for bloggtreffet mitt da lady K, men det blir vel flere??

For de som trodde Stories betydde historier: Beklager så mye, fnis...! Det er lagerrommet, hvor jeg og stuert-Lasse sto i hele går og kjempet mot overmakta. Vi har nok proviant til en jordomseiling og vel så det. Vi kunne spist karamellpudding hver dag til vi går iland, vi har nok jordbærsyltetøy for et år, vi har nok melis til å starte et konditori, og slik fortsetter det...! Noen bruker tydeligvis gaffel når de skriver bestilling for dette er helt høl i hodet, etter snart tre uker på sjøen kan jeg ikke se at det har minket en gang. Lasse er forbandet. NOEN kommer til å få høre det !!

Ellers driver jeg å lurer på å lage ostekake... Noen som kan hjelpe meg med en god oppskrift når man IKKE har gelatin?? Har kornmo, philadelfia-ost, masse hermetisk frukt, kremfløte...? og jif.

13. oktober 2007

På veg mot Hopen...



Tøff tøff her kommer Nordøytrål... som i grunn er mye større enn den ser ut for på bildet. Vi er på veg mot Hopen, etter at det ser ut som vi har fisket all den fisken som var å få rundtomkring Bjørnøya.

Hele mannskapet har visst fått influensa. Stuerten mener han kjenner at den er på vei til å ta ham også... hvis han blir skikkelig sjuk så kanskje jeg får ta over litt?? Hoho...! Noe til jobb å skulle trøste alle sjuklingene og dele ut pinex :) Kompisen er også sjuk, og nå har han i tillegg blitt kvalm... kanskje grunnet at han ikke har spist annet en to brett med ester c-vitaminer i dag?? Hvem vet :)

Jeg sa jeg skulle skrive litt om menneskefisking...! Vi har en stor andel av Jesu' læresveinar ombord her... Vi har Markus, Lukas, Johannes og Andreas ombord. Såååeh, velsignet reise til alle mann, vi har en "Kristian" og en "Kristoffer" også.

Jeg fisker ihvertfall mennesker. Jeg er menneskekjenner vet dere, så jeg vet åssen jeg skal få dem på kroken... ja misforstå ikke. Lukas foreksempel --- ja jeg skulle hilse, var i begunnelsen en arrogant j****, men jeg begynte å kalle ham omsorgsfull og snill og kosete, og tror du ikke han ble det da?? Møtte grensa i går da, da jeg sa: "Lukas, du som er så omsorgsfull burde jo ha mange barn"!! Han gjorde det klart at det skulle han HVERTFALL ikke!! Jaja... hyggelig å prate med er han hvertfall blitt !!

11. oktober 2007

Fiskere banner og stinker....!



Min kjære Rarek spurte om det er mye styggsnakk på folket ombord, om det var sant at sjøfolk var så rå i kjeften?? Da begynte jeg å tenke på det bildet jeg til nå har hatt av en fisker, det har vel fått seg en solid knekk ;) Han har nemlig IKKE på seg sydvest og islender (stiv av saltvann og fiskeslo) ... Han er IKKE skjeggete eller furet, værbitt heller...

Så hvordan er så den gjennomsnittlige "Nordøytrål-kar"? De fleste er mellom 20 og 40 år gamle. De fleste er også sunnmøringer, med et par hederlige unntak. Når det gjelder bekledning går det i adidas og caps, bortsett fra EN soss som sverger til lys levis. Det forekommer meg at de som er fiskere på havet antagelig er rånere på land.

Og hvordan var det med bannskapen? Joda, de banner, men ikke mere enn de fleste andre sunnmøringer. (ÅÅÅHH I HEITE, BRENNANDE!!) Vitaliy er opprinnelig russer og banner mere enn alle de andre til sammen. Han er så søt så---

Jeg hadde også en oppfatning om at på fritiden satt fiskerne og drakk kaffe (karsk) og røkte rullings og spilte kort og fortalte skrøner. Feil. De chatter på nettet, ser dvd-er og ringer dama. Det med kaffen og skrønene stemmer riktignok. :)



******

I går og i dag har stuerten og jeg bona golvene fire ganger... Grem!! De så jo ikke ut... hadde nok ikke blitt bonet i det hele tatt forrige tur. Vel nå er de hvertfall bra... men nå må jeg vaske en lugar eller to...

Vaya con Dios!!

9. oktober 2007

I hvalfiskens buk...



Nåja. Fullt så dramatisk var det vel ikke, men jeg HAR sett hval i dag!! Vågehval! Takket være stuert-Lasse som trofast speider i byssegluggen. Jeg dreiv og skifta sengetøy inne hos førstemaskinisten, og plutselig roper stuerten : GUUUNDAAAAA!!! HVAAAAL!! "Hva," tenkte jeg, "kaller han meg hval??" Greit at jeg er god og lubben men hval syntes jeg var litt overdrevet. Men det var ikke det, det var ORDENTLIG hval!!

Godt å ha noe å fortelle barnebarna...

Angående barnebarn... I dag hadde vi nakkekoteletter med rødkål til middag og da begynte jeg å savne mormoren min sånn... sukk...!

Ønskedrømmer og forsnakkelser...

Venninnen min Rarek (vinke pent!!) hadde som barn en drøm om å bli styrmann, eller styrkvinne?? Så jeg tenkte jeg skulle snike meg opp og flørte litt med Styrmannen her og lure ut litt inside information for henne.

Han viste meg de forskjellige skjermene og instrumentene og holdt ut adskillige episoder av "Gunn Marit stiller dumme spørsmål..." "Men åssen veit du at vi har fått fisk da??" Sa jeg. Han viste meg en skjerm , og forklarte at alt det røde jeg så var hyse. "Jøss", sa jeg, syntes det var imponerende at han kunne se hva slags fisk det var. Men hvis det er blekksprut i trålen da, blir det bare svart skjerm...? Se det, sa styrmannen, kommer an på om blekkspruten har svart- eller fargeblekkpatron...!

Som man roper i skogen får man svar!!

Så det var Ragnhild sin ønskedrøm... Jeg drømmer for tiden om å få EN tur til, direkte etter denne.

Stuerten sa følgende i går: "Ja du kommer til å få se at den andre gjengen er HELT annerledes!! ....Men nok om det..!!!" Fra fiskerikompetanse har jeg bare fått en mail om at de ikke vet det før i midten av måneden om de har ledig eller ikke. Forsnakket han seg?? Vet han mer enn han vil ut med??

7. oktober 2007

Ergometersykkelen...

Dette innlegget krever litt bakgrunnsinfo. Min gode venninne maren hadde for et par år siden en ergometersykkel. Jeg, Maren og sykkelen startet sammen et nytt og bedre liv, og bortimot en time hver dag sleit vi rompa av oss på det hersens apparatet, etterfulgt av hundre sit-ups. Det begynte så fint med et elsk/hat-forhold... la meg være ærlig og si at den elsk-biten forsvant ganske kjapt.

Maren bodde i den tida i andre etg. på en bakkekam, og i tillegg hadde hun store stuevinduer... Vi brukte betydelig tankeenergi på å forsøke å beregne hvor langt nedi skrenten sykkelen ville havne, om vi kylte den ut gjennom vinduet.

Til syvende og sist klarte vi ikke å gjennomføre det, da vi var for følelsesmessig knyttet til den djevelen. Så da vi flytta sammen på Fale, var sykkelen med, og tronte i et hjørne av stua --- helt til en kompis av Maren syklet den i stykker (Herren være lovet)!

Etter litt diskusjon og halvhjertede forsøk på reparasjon bestemte vi oss for å sette sykkelen oppe ved veien, hvor den antagelig fikk haik med søppelbilen. Forsvant gjorde den hvertfall...

Da jeg kom ombord her på Nordøytrål for snart to uker siden lokaliserte jeg ganske fort en artsfrende av det forhatte treningsapparatet. Den står framme i lagerrommet med sklimatter under. Hver gang jeg er der framme for å hente noe står den der og gjør narr av meg. Vrikker frekt på det snertne setet. Fytterakkern...

Jeg hadde en pow wow med maren som mente jeg ganske enkelt burde hive den over rekka, sånn for å se hvor fort den synker! Men det blir for enkelt altså...!

Avgjørelsen er tatt! Jeg tar opp kampen med sykkelen. Bekymre deg ikke, Maren, jeg forsvarer vår ære til lands og til vanns. Jeg skal sykle det torturinstrumentet i filler, jeg skal ta rotta på den... Tråkke til den tigger om å få gå planken!

Arrrr!! Piratdronningen rider igjen!!

6. oktober 2007

Delfiner og fantastisk fiske...



I går så vi delfiner...! Første gangen jeg har sett slike, det være seg i fangenskap eller fri tilstand.Jeg var oppe og besøkte fiffen i styrhuset, da Tor plutselig sa; "Nei sjå springarane!!" Jeg glante og glante, så ingen ting selvsagt. "No kjem dei nærare!!" sa Tor. Ja han er sunnmøring. Da så jeg det. Først bare hvite "flekker" på havoverflaten der de landet for hver gang. Og så selve delfinene. Blanke og glatte, som hoppet og lekte seg !! Det var stort for landkrabben.

Nå er fisket helt enormt!! Siste "hiv" var på 15 tonn, noe som får selv de garva sjøkara til å sperre øynene opp. "Myth busted" --- det bringer ikke ulykke å ha kvinnfolk ombord.

Jeg er ikke helt i slag da. Sliter litt med en forkjølelse. Den pleies med te og varme bad, så skal se det ordner seg snart...

Vi ses!

4. oktober 2007

Å rope på Ulven...



Jeg har en kompis. Det var vel heldig...! Hadde nok blitt noen lange uker hvis jeg ikke fant noen jeg kom godt overens med, men dette er over all forventning. Til ære for Eva avslører jeg gjerne kallenavnet hans, "Ulven"... Ellers kommer jeg til å referere til ham som Kompisen.

Dette er samme Kompis som jeg var på byen med i Tromsø, forøvrig.

Den dagen gikk vi til byen, 3,5 km, isteden for å ta taxi, da vi foretrakk hverandres selskap og tullprat- samtalen springer lett fra temaer som hvorvidt menn har melkekjertler, til hvorvidt det er en god forretningside og lage ølutsalg drive-in... !!

I tillegg er kompisen en habil sanger, lyriker og gitarist, og Haleluja: Vi har samme musikksmak! Emmylou harris, Tammy Wynette, Alison krauss.... Vi synger sammen. Og så har vi begynt å snakke som Ole Dole og Doffen, sånn halve setningen hver vettu...!

Nå hopper jeg til køys! God natt alle sammen!!!

3. oktober 2007

Bjørnøya...! En liten geografitime.



Jeg hadde vel ikke noen umiddelbare planer om å reise til Bjørnøya noen gang men her er jeg altså, like nordom... Det har vært litt tåkete, men nu lettet det, så jeg fikk sett øya fra byssegluggen! Nå har vi begynt å fiske her, trålen er ute så kryss fingre alle sammen !! *skitt fiske* TVI!!

Ellers så skal jeg sende en mail i dag til folkene i firmaet og tilby meg å ta en tur til på rappen. Det er slett ikke sikkert det går, men vi håper det beste! Jeg har gode hjelpere som vil få meg frem i verden, så det skulle være gode sjanser ;)

Det er KALDT her nord. Speider etter isfjell, hval, isbjørn på flak, eller annet spennende, men alt jeg ser er måker og atter måker mellom de hvite bølgetoppene. Vi hadde storm i går og i natt, og fortsatt har vi en ganske saftig bølgehøyde.

Om jeg er redd? Neida. Det er vanskelig å være redd sammen med et dusin mannfolk som flirer og slapper av i sofakroken, akkurat som de ikke har lagt merke til at bølgene slår over skuta. he he.

2. oktober 2007

Stuerten...



Vi kommer godt overens for å oppsummere det viktigste. Han presterer å hete Knut Lasse, ganske belastede navn i mitt liv...:) Han kommer fra trivelige Trøndelag, er bosatt i Sverige, og har masse erfaring både fra kokkeyrket på land og sjølivet.

Han har masse fortellinger å komme med, fra nesten-forlis og selskap av hval og delfiner, yrkeshistorier...Kokker har mange av dem! Og som de fleste andre i matbransjen har han en rå og nattsvart humor!

I tillegg er han like glad i Egypt som jeg er - hvis det er mulig. Han har vært der fire ganger, så vi har vår daglige "Shai-pause"... Shai er te på arabisk... Og ønsker bare at vi hadde en vannpipe ombord.

I går fikk jeg se litt av hans myke side... jeg tok han på fersken i å snakke med en marihøne som hadde forvillet seg inn til oss.

Ellers må jeg vel oppgi posisjon, vi har nesen mot Bjørnøya, regner med å komme dit i løpet av kvelden. Vi har fisket 7,5 tonn i natt ;)

I går kveld bestemte halvt russiske Vtaliy på tjue år seg for å bli frisør, så nå fyker folk rundt med barberte hoder her. Ser ut som en fangetransport hele båten!!

So long--- Gunn Marit.

1. oktober 2007

Et hjertelig gjensyn...



En meget god venninne av meg, Anita, har vært stuert på "Brattegg" den siste måneden. På bildet her, som er tatt i Aswan i Egypt, er det meg og henne som sitter.
Som den observante leser kanskje har fått med seg, har vi ligget ved land i Tromsø noen dager.

Plutselig fikk jeg melding om at Anita også skulle komme i land i Tromsø, mandag morgen i åttetida. Fantastisk!! Men hun hadde begrenset tid og havneområdet i Tromsø er flere km langt, så vi hadde kanskje ikke store sjansen til å treffes...

Men hvem tror du det var som presis klokka åtte la til kai rett oppi rompa på Nordøytrål da?? Jo det var Anita, og hun fikk frokost ombord hos oss før hun dro til flyplassen. Jeg fikk en time fri av stuerten, han er og blir fantastisk. Anita og jeg holdt på å flire oss ihjel. Utrolig hva man får til ved å bruke "The Law of Attraction" og energi... kan brukes på alt...! Så fikk vi sett hverandre før hun reiser til Egypt den 6., og hun fikk lagt igjen litt tryllestøv på båten her---

Nå akter jeg å bruke "The law of attraction" på Kamchatka-krabben :)

Vi er på vei nordover, har akkurat hatt geografitime med stuerten, og fått vite at de nydelige fjellene vi akkurat passerte var Lyngsalpene. Lyngen?? Heia Brita!!

Ellers må jeg benytte anledningen til å gratulere Anki og Jan Gunnar i kristiansund med en flott datter, og selvfølgelig gratulerer til Petter - Andreas som er blitt matildes storebror!